Podcasten Emergency Medicine Cases har en veldig god episode med kasuistikker med intoksikasjoner som presenterer med bradykardi og hypotensjon. I tillegg til de spesifikke intoksikasjonene diskuteres differensialdiagnoser (andre diagnoser som kan presentere med bradykardi og hypotensjon), krampehåndtering hos intoksikerte pasienter og dekontaminering (medisinsk kull, ventrikkelskylling og «whole-bowel-irrigation»).
Diabetisk ketoacidose er en tilstand man jevnlig møter på vakt i en indremedisinsk eller barnemedisinsk avdeling. Mange ketoacidoser er relativt milde, og korrigeres uproblematisk, men dette er potensielt en svært farlig tilstand. Josh Farkas i PulmCrit har skrevet en god artikkel om fire momenter ved behandlingen av diabetisk ketoacidose som det ofte ikke fokuseres så mye på.
Four Pearls in DKA Josh Farkas, PulmCrit
Hyponatremi er en vanlig tilstand. Det kan være vanskelig å forstå fysiologien bak og behandlingsforsøk gir ikke alltid det ønskede resultatet. Scott Weingarts Severe Hyponatremia in the Emergency Department er en enkel og praktisk oppskrift til hvordan en kan håndtere denne problemstillingen på vakt. Husk å trå varsomt. Med noen få unntak er det farligere å korrigere hyponatremi for raskt enn å la være å gjøre noe.
Hvis du vil dykke ned i dypet anbefaler jeg Spasovski et al. EJE 2014. Clinical practice guideline on diagnosis and treatment of hyponatraemia.
I februar i år (2016) publiserte JAMA et paper som allerede har blitt mye diskutert i norske akuttmottak, intensivavdelinger og medisinske avdelinger: The Third International Consensus Definition of Sepsis and Septic Shock (Sepsis-3). I den nye definisjonen går en bort fra SIRS-kriteriene som har vært gjeldende refreng for leger i spesialisering og turnusleger i akuttmottak, og erstatter disse med qSOFA-kriteriene: 1) Endret bevissthetstilstand 2) Respirasjonsfrekvens >= 22 3) Systolisk blodtrykk <= 100. De nye kriteriene endrer i stor grad hvilken gruppe av pasienter som får diagnosen sepsis. De nye kriteriene er strammere, og er bedre på å identifisere pasientene med organdysfunksjon som har behov for intensivbehandling. I akuttmottak har imidlertid diagnosen sepsis også vært brukt til å identifisere pasienter med alvorlig infeksjon som har behov for bredspektret antibiotikabehandling. Disse pasientene kan reddes fra å utvikle sepsis med organdysfunksjon ved tidlig antibiotikabehandling. Risikerer vi å glemme disse pasientene. Jon Henrik Laake skriver om dette i Tidsskriftet.
En fin oversikt over temaet akutt nyresvikt kan en finne i Aud Høieggens artikkel Akutt nyresvikt i Indremedisineren fra 2011.
Norsk endokrinologisk forening har laget en nasjonal veileder i endokrinologi som er kommet ut i første utgave nå i 2016. Veilederen er en praktisk og praksisnær veiviser i utredning og behandling av mange vanlige endokrinologiske problemstillinger og er en god hjelp både for leger i spesialisering i generell indremedisin, endokrinologi og allmennmedisin. Gratulerer til Norsk endokrinologisk forening med et godt stykke arbeid!
Samfunnserhvervet lungebetennelse er en vanlig innleggelsesårsak i en medisinsk avdeling. I noen tilfeller responderer ikke sykdommen på behandling som forventet. Da kan det være nyttig å kunne noe om ikke-infeksiøse differensialdiagnoser. Denne artikkelen i tidsskriftet Pneumonia går gjennom disse.
Black, Andrew D. 2016. “Non-Infectious Mimics of Community-Acquired Pneumonia.” Pneumonia 8 (1): 1–5.
.jpg){kind=link}