Sepsis3

Sepsis3smallI februar i år (2016) publiserte JAMA et paper som allerede har blitt mye diskutert i norske akuttmottak, intensivavdelinger og medisinske avdelinger: The Third International Consensus Definition of Sepsis and Septic Shock (Sepsis-3). I den nye definisjonen går en bort fra SIRS-kriteriene som har vært gjeldende refreng for leger i spesialisering og turnusleger i akuttmottak, og erstatter disse med qSOFA-kriteriene: 1) Endret bevissthetstilstand 2) Respirasjonsfrekvens >= 22 3) Systolisk blodtrykk <= 100. De nye kriteriene endrer i stor grad hvilken gruppe av pasienter som får diagnosen sepsis. De nye kriteriene er strammere, og er bedre på å identifisere pasientene med organdysfunksjon som har behov for intensivbehandling. I akuttmottak har imidlertid diagnosen sepsis også vært brukt til å identifisere pasienter med alvorlig infeksjon som har behov for bredspektret antibiotikabehandling. Disse pasientene kan reddes fra å utvikle sepsis med organdysfunksjon ved tidlig antibiotikabehandling. Risikerer vi å glemme disse pasientene. Jon Henrik Laake skriver om dette i Tidsskriftet.

Reklamer

Når skal en starte hemodialyse ved akutt nyresvikt

dialysis_machines_by_irvin_calicut_28229
By Irvin calicut (Own work) via [CC BY-SA 3.0], Wikimedia Commons
Når skal en starte hemodialyse ved akutt nyresvikt? Svært høy serum-kalium og anuri/oliguri med overhydrering er aksepterte indikasjoner for å starte akutt hemodialyse. Mange lurer på om det er riktig å starte tidlig hemodialyse istedet for å vente også i fravær av disse to indikasjonene ved akutt nyresvikt. Resultatene fra to studier (AKIKI og ELAIN) som har vært designet for å gi svar på dette spørsmålet er nylig publisert. Dessverre peker studiene i hver sin retning, slik at en egentlig bare blir forvirret på et nytt nivå. NephJC skriver om de to studiene.

En fin oversikt over temaet akutt nyresvikt kan en finne i Aud Høieggens artikkel Akutt nyresvikt i Indremedisineren fra 2011.

Nasjonal veileder i endokrinologi

NasjonalVeilederEndo.jpgNorsk endokrinologisk forening har laget en nasjonal veileder i endokrinologi som er kommet ut i første utgave nå i 2016. Veilederen er en praktisk og praksisnær veiviser i utredning og behandling av mange vanlige endokrinologiske problemstillinger og er en god hjelp både for leger i spesialisering i generell indremedisin, endokrinologi og allmennmedisin. Gratulerer til Norsk endokrinologisk forening med et godt stykke arbeid!

Samfunnserhvervet lungebetennelse. Ikke-infeksiøse differensialdiagnoser

Samfunnserhvervet lungebetennelse er en vanlig innleggelsesårsak i en medisinsk avdeling. I noen tilfeller responderer ikke sykdommen på behandling som forventet. Da kan det være nyttig å kunne noe om ikke-infeksiøse differensialdiagnoser. Denne artikkelen i tidsskriftet Pneumonia går gjennom disse.

Black, Andrew D. 2016. “Non-Infectious Mimics of Community-Acquired Pneumonia.Pneumonia 8 (1): 1–5.

Feber hos den hjemvendte reisende

Clinical thermometer 38.7
Av Menchi (Own work) [GFDL or CC-BY-SA-3.0], via Wikimedia Commons
Feber etter retur fra eksotiske reisemål er en ikke uvanlig problemstilling. Kapittelet om «Fever in the returned traveller» i CDCs gule bok gir en god oversikt over aktuelle diagnoser og inkubasjonstider. CDCs landsider for helsepersonell er også nyttig med tanke på utbredelse av sykdommer, malariaresistens og anbefalt profylakse og vaksiner.

Serotoninergt syndrom

serotoninsyndromNEJM2005
Faksimile «The Serotonin Syndrom» Boyer, 2005. NEJM.

Serotoninergt syndrom er en potensielt livstruende tilstand. Syndromet kan oppstå enten som bivirkning av legemidler, på grunn av egenpåført intoksikasjon eller på grunn av interaksjoner mellom legemidler. Det er en viktig differensialdiagnose ved agiterte og urolige pasienter i akuttmottak. NEJM hadde i 2005 en svært god artikkel om serotoninergt syndrom.

Trombocytopeni

thrombocytopenia_1
Trombocytopeni. Av Prof. Erharbor Osaro (Own work) [CC BY-SA 4.0], via Wikimedia Commons
Trombocytopeni er et vanlig funn ved orienterende blodprøver hos indremedisinske avdelinger. Det kan ha svært mange forskjellige årsaker. Ofte er det lettgradig trombocytopeni som ved kontroll viser seg å være kortvarig og forbigående, men noen ganger er ytterligere utredning nødvendig. Denne artikkelen i American Family Physician er en god oversikt over årsakene til trombocytopeni, og et forslag til hvordan å angripe utredning. Se spesielt flytdiagrammet i Figur 1.